Ensomheten i lederrollen ingen snakker høyt om
De fleste roller har en innebygd feilsjekk: en kollega på samme nivå å teste tanker på før man forplikter seg. En ingeniør rådfører seg med en annen ingeniør. En advokat diskuterer en vanskelig sak med en partner. En eier eller daglig leder i en SMB har ofte ingen tilsvarende person i egen organisasjon. De ansatte rapporterer til deg, ikke omvendt, og et styre som møtes kvartalsvis er verken tilgjengelig nok eller riktig forum for tanker som ennå ikke er ferdig tenkt.
Det gjør ensomheten i rollen strukturell, ikke personlig. Det handler ikke om at eieren mangler nettverk eller er dårlig til å be om hjelp. Det handler om at rollen i seg selv er bygget slik at de fleste rundt deg enten rapporterer til deg, har egeninteresse i svaret, eller rett og slett ikke har nok innsikt i både det kommersielle og det operative til å faktisk kunne utfordre resonnementet ditt, ikke bare høre på det.
Denne ensomheten blir tydeligst akkurat når det er mest kostbart å bære alene, i beslutninger med reell usikkerhet og reelle konsekvenser, som å vurdere om en leder i organisasjonen faktisk fungerer i rollen sin. Det er lett å utsette en slik vurdering ikke fordi svaret er uklart, men fordi det ikke finnes noen å teste det på uten at det enten blir en personalsak for tidlig, eller en bekymring som sendes oppover før den er ferdig tenkt.
Instinktet mange eiere har er å tolke det å stå alene i det som en styrke, et tegn på selvstendighet. Ofte er det heller et tap av en helt vanlig arbeidsmetode: å teste egne konklusjoner på noen som forstår nok av både driften og kommersielle realiteter til å faktisk kunne si imot, ikke bare bekrefte. De færreste ansatte vil, av naturlige og forståelige grunner, fortelle sjefen sin at vedkommendes vurdering av en kollega stemmer.
Det som faktisk løser dette, er sjelden et formelt rådgivende styre eller en dyr eksternkonsulent på generelt lederskap. Det er én stemme utenfra som forstår både det operative og det kommersielle godt nok til å faktisk engasjere seg i den konkrete problemstillingen, ikke generisk coaching, men noen som kan si «ja, det stemmer» eller «nei, du bommer der» med reell forankring i saken.
Det er selve grunnen til at Løwen finnes. «Ofte ingen å sparre med underveis» er beskrivelsen vi bruker om kundene vi jobber best med, og det gjelder like mye i gode perioder som i vanskelige, kanskje mest av alt i beslutninger som den om en leder som ikke lenger fungerer, der ensomheten og vekten av beslutningen forsterker hverandre.